Når du bør søke legehjelp ved alkoholabstinens: Faresignaler

Få akutt hjelp med en gang hvis noen i alkoholabstinens får et krampeanfall, blir forvirret, ser eller hører ting som ikke er der, får feber eller har uregelmessig hjerterytme. Hvis du har mildere abstinenssymptomer, som skjelving, svetting, kvalme eller høy puls, bør du kontakte lege samme dag. Og hvis du drikker mye hver dag, snakk med en lege før du slutter, ikke etterpå.

Alkoholabstinens starter vanligvis 6 til 12 timer etter siste drink og varer for de fleste i 3 til 7 dager, ifølge NHS. MedlinePlus, nettstedet til det amerikanske National Library of Medicine, sier at symptomene som regel topper seg mellom 24 og 72 timer. En oversikt utgitt av det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (NIAAA) anslår at alvorlig abstinens rammer omtrent 10 % av pasientene, at krampeanfall kan ramme mer enn 5 % av dem som ikke får behandling, og fant at mer enn 90 % av abstinenskrampene kommer innen 48 timer etter at drikkingen stoppet. Delirium tremens (DT), den mest alvorlige formen, utvikler seg 1 til 4 dager etter at abstinensen begynner, og omtrent 5 % av dem som får DT, dør av det.

Kan alkoholabstinens være dødelig?

Ja, det kan det. Lang tids tung drikking gjør at hjernen tilpasser seg alkoholens beroligende effekt, så når alkoholen plutselig forsvinner, går hjernen i overdrive. For de fleste betyr det noen tøffe dager med skjelving, svetting, dårlig søvn og angst. For et mindretall betyr det krampeanfall, hallusinasjoner eller DT.

Når personer med DT dør, skjer det på grunn av hjerte- og stoffskiftekomplikasjoner, skader eller infeksjoner. Den gode nyheten står i samme litteratur: en oversikt over 9 kontrollerte studier, utført for American Society of Addiction Medicine, rapporterte ingen dødsfall blant 217 pasienter med abstinensdelirium som ble behandlet med egnede beroligende legemidler. Alvorlig abstinens er langt tryggere i medisinske hender enn alene hjemme.

Faresignaler: når du skal ringe nødnummeret

MedlinePlus er tydelig på dette: dra til akuttmottaket eller ring ditt lokale nødnummer hvis noe av dette skjer under abstinens.

• Et krampeanfall (anfall, rykninger, sammenbrudd eller besvimelse)
• Forvirring eller delirium: å ikke vite hvor man er, hvilken dag det er eller hvem folk er
• Hallusinasjoner: å se, høre eller føle ting som ikke er der
• Feber eller høy temperatur
• Uregelmessig hjerterytme

Legg til tegnene som er en nødsituasjon hos alle: brystsmerter, pustevansker, eller å være svært døsig og vanskelig å vekke.

Ikke vent for å se om et krampeanfall «bare var ett». I en annen NIAAA-oversikt kommer et nytt anfall vanligvis innen 6 timer etter det første. Abstinenskramper kan også komme i løpet av de første 1 til 2 dagene uten mye forvarsel, selv når andre abstinenssymptomer er milde, og en første abstinens kan gi et anfall, selv om risikoen øker etter flere. Hvis du er usikker på om noe regnes, behandle det som en nødsituasjon.

Når du bør gå til lege samme dag

MedlinePlus beskriver alkoholabstinens som en alvorlig tilstand som raskt kan bli livstruende, og anbefaler å kontakte helsepersonell med én gang hvis du tror du er i abstinens. Så hvis du har noen av disse symptomene etter å ha trappet ned eller sluttet, betyr det at du i dag bør ringe en lege, en legevakt eller en sykepleiertelefon:

• Skjelvende hender eller kropp (mer om alkoholskjelvinger og hvor lenge de varer)
• Svetting eller klam hud, særlig om natten
• Kvalme eller oppkast, og aller mest å ikke kunne holde nede vann
• Hjertebank eller rask puls (se hjertebank etter at du har sluttet)
• Angst, rastløshet, irritabilitet eller å ikke kunne sove

Dette betyr vanligvis mild til moderat abstinens. NHS anbefaler at du får medisinsk hjelp før du prøver å slutte å drikke hvis du får abstinenssymptomer. En lege kan vurdere deg og om nødvendig skrive ut beroligende legemidler, behandlingen som en ASAM-oversikt knytter til færre dødsfall av abstinensdelirium. Den detaljerte listen over hvordan hvert symptom føles finner du i vår guide til abstinenssymptomer ved alkohol.

Hjelp samme dag blir til «dra nå» når symptomene møter en risikofaktor fra avsnittet nedenfor. Den som hadde et abstinenskrampeanfall sist og skjelver igjen 12 timer etter siste drink, bør ikke vente på en time.

Abstinensforløpet: når faren topper seg

Tid siden siste drink	Hva som vanligvis skjer	Hva du bør følge med på
6 til 12 timer	Tidlige symptomer begynner: skjelving, svetting, angst, kvalme	At symptomer i det hele tatt dukker opp er signalet om å ringe en lege
12 til 48 timer	Symptomene bygger seg opp og topper seg vanligvis mellom 24 og 72 timer	Krampeanfall: mer enn 90 % skjer innen 48 timer
12 timer til 7 dager	Hallusinasjoner rammer 3 % til 10 % av dem med alvorlig abstinens	Å se eller høre ting er et nødtegn
Omtrent dag 2 til dag 5	DT, hvis det kommer, begynner 1 til 4 dager etter at abstinensen starter	Ny forvirring, feber, hjertebank, uro
Dag 3 til dag 7	De fleste akutte symptomer roer seg	Under 3 % av krampeanfallene kommer 5 til 20 dager senere

Raden for dag 2 til 5 er vår egen regning, ikke et publisert tall: symptomene starter rundt 6 til 12 timer etter siste drink, og DT følger 1 til 4 dager etter denne starten.

DT kommer senere enn mange tror, ofte på dag 2 til dag 5, når det verste ser ut til å være over. Den som virket å klare seg godt på dag 1 og er forvirret på dag 3, trenger hjelp umiddelbart.

Hvem har høyere risiko for alvorlig abstinens?

En systematisk oversikt og metaanalyse fra 2014 av 15 studier lette etter hva som forutsier alvorlig abstinens. Den tydeligste forutsigeren var sykehistorien: personer som hadde hatt DT før, hadde omtrent 2,6 ganger så høy odds for DT igjen, og et tidligere abstinenskrampeanfall ga omtrent 2,8 ganger så høy odds for et nytt anfall.

Andre risikofaktorer:

• Gjentatte abstinenser. Personer som har vært gjennom abstinens mange ganger, har høyere risiko for krampeanfall enn de som går gjennom det for første gang. Forskere kaller dette mønsteret kindling: hver episode kan gjøre hjernen mer mottakelig for en verre neste gang.
• Alder 60 år og over. I en studie av 284 innlagte pasienter hadde personer på 60 år og eldre 4,7 ganger så høy odds for delirium under abstinens, selv om symptomskårene deres så like ut som hos yngre pasienter.
• Tung daglig drikking over år. DT rammer hovedsakelig personer som har drukket mye i mange år.
• Andre sykdommer og legemidler. En NIAAA-oversikt om behandling av abstinens sier at sykehus er rett sted når abstinensen er alvorlig eller kommer sammen med andre medisinske, kirurgiske eller psykiatriske tilstander som krever sykehusbehandling. Hjerte- eller leversykdom, graviditet og bruk av sovemedisiner eller andre beroligende midler er alle grunner til at en lege bør planlegge abstinensen i stedet for at du gjør det alene.

En risiko er lett å overse: et uplanlagt stopp. En NIAAA-oversikt peker på at DT ofte dukker opp hos tunge drikkere som plutselig må slutte fordi de legges inn på sykehus for noe annet. Hvis du legges inn for operasjon eller en skade, fortell personalet hvor mye du drikker, selv om det føles pinlig.

Er det trygt å slutte brått å drikke hjemme?

For den som drikker lite eller av og til, går det vanligvis uten dramatikk å slutte. Hvis du er avhengig av alkohol, advarer NHS om at det kan være svært farlig å slutte plutselig. Vårt standpunkt er det samme: hvis du drikker mye hver dag, ikke slutt brått uten medisinsk veiledning.

Det betyr ikke at alle trenger en sykehusseng. Den samme NIAAA-oversikten forklarer at mild til moderat abstinens uten kompliserende sykdom ofte kan behandles utenfor sykehus. En lege avgjør hva du trenger, så snakk med en før siste drink.

Å trappe gradvis ned er også best å planlegge sammen med en fagperson (vår guide til hvordan trappe ned alkohol trygt forklarer hvorfor). Før du slutter, hjelper det å:

1. Bestille time hos fastlegen og si rett ut hvor mye du drikker.
2. Ordne det slik at noen er sammen med deg eller sjekker innom de første dagene.
3. Holde de første 48 timene fri for kjøring og alt du ikke kan avlyse.
4. Kjenne nødnummeret ditt og vite hvor nærmeste akuttmottak er.

Hva du gjør hvis noen du er sammen med har abstinens

Hvis du er partner, venn eller i familie med personen, kan det være du som oppdager faren, fordi forvirring er vanskelig å merke innenfra.

Hvis det dukker opp nødtegn, ring ditt lokale nødnummer. I USA og Canada er det 911, i Storbritannia 999, i hele EU 112 og i Australia 000 (i Norge er ambulansenummeret 113). Mens du venter:

• Bli hos dem. Ikke la en forvirret eller døsig person være alene.
• Under et krampeanfall: flytt harde gjenstander unna, legg noe mykt under hodet og ikke putt noe i munnen. Når anfallet er over, legg personen på siden.
• Ikke gi dem alkohol for å berolige dem, og ikke gi dem andres beroligende midler eller sovemedisiner.
• Noter faktaene som hjelpepersonellet vil spørre om: hvor mye de vanligvis drikker, når de tok siste drink, tidligere krampeanfall eller DT, og hvilke legemidler de bruker.

Å komme seg gjennom den akutte abstinensen er bare begynnelsen. Dårlig søvn og nedstemthet kan henge igjen i uker (se PAWS), og hvis du tar en drink underveis, les hva du gjør etter et tilbakefall før du gir deg selv skylden.

Sjekk faretegnene

Kryss av for det som skjer og hvilke risikofaktorer som gjelder, og dra så glidebryteren til antall timer siden siste drink. Dette er en veiledning for opplæring bygget på kildene nedenfor, ikke en diagnose: hvis den sier ring, ring.

Ofte stilte spørsmål

Kan man dø av alkoholabstinens?

Ja. Alvorlig abstinens kan gi krampeanfall og delirium tremens, og omtrent 5 % av dem som får DT, dør av komplikasjoner som hjerteproblemer, infeksjoner eller skader. Med riktig medisinsk behandling synker risikoen kraftig. Det er derfor tunge daglige drikkere bør få medisinsk råd før de slutter, og derfor nødtegn krever ambulanse, ikke tålmodighet.

Hvordan vet jeg om abstinensen min er alvorlig?

Krampeanfall, forvirring, hallusinasjoner, feber, uregelmessig hjerterytme, brystsmerter eller pustevansker er nødsituasjoner. Skjelving, svetting, oppkast, angst eller rask puls er mildere, men betyr likevel at du bør til lege i dag. Et tidligere abstinenskrampeanfall eller DT, alder på 60 år eller mer, eller annen sykdom øker alvoret.

Når kommer abstinenskramper?

De fleste kommer tidlig. Mer enn 90 % av abstinenskrampene skjer innen 48 timer etter siste drink, og de kan komme med lite forvarsel, selv når andre symptomer er milde. En liten andel, under 3 %, skjer 5 til 20 dager senere. Ethvert krampeanfall under abstinens krever akutt hjelp, selv om personen virker frisk etterpå.

Når begynner delirium tremens?

DT begynner vanligvis 1 til 4 dager etter at abstinenssymptomene starter, altså ofte rundt dag 2 til dag 5 etter siste drink, og kan vare i opptil 3 eller 4 dager. De innledes ofte av svetting, skjelving og hjertebank. Ny forvirring eller hallusinasjoner i dette tidsrommet betyr at du må ringe nødnummeret umiddelbart.

Bør jeg dra til legevakten ved alkoholabstinens?

Dra til akuttmottaket eller ring nødnummeret ved ethvert faretegn: krampeanfall, forvirring, hallusinasjoner, feber, uregelmessig hjerterytme, brystsmerter eller pustevansker. Ved mildere symptomer er en lege eller legevakt samme dag riktig, men dra til akuttmottaket hvis du ikke får tak i noen raskt eller har en høyrisikohistorie.

Oppsummert

Alkoholabstinens er et av de få tilfellene der det å slutte å drikke krever en plan. Snakk med en lege før du slutter hvis du drikker mye hver dag, kontakt noen samme dag hvis symptomer starter, og ring nødnummeret ved krampeanfall, forvirring, hallusinasjoner, feber eller uregelmessig hjerterytme. Er du i tvil, ring.

Når du er trygt gjennom, kan Sober Tracker: Go Alcohol Free hjelpe deg på den lengre veien. Appen teller dine edru dager, og hver edru dag legger til en stjerne på din Recovery Sky. Coping Toolkit gir deg en tidtaker for å surfe på suget, pusteøvelser og grounding-øvelser med ett trykk når suget melder seg, og Reflect rommer daglige humørsjekker. Sober Tracker er et vanebyggingsverktøy, ikke medisinsk behandling: det overvåker ikke abstinens og erstatter ikke en lege.

Alt blir værende på enheten din, uten konto eller registrering. Last den ned gratis på App Store eller Google Play.

Denne artikkelen er ment for opplæring og er ikke medisinsk rådgivning. Den erstatter ikke en leges vurdering, og alvorlige symptomer krever medisinsk hjelp umiddelbart.

Kilder

• MedlinePlus, US National Library of Medicine: Alcohol withdrawal
• NHS: Alcohol misuse
• Saitz R. Introduction to alcohol withdrawal, Alcohol Health and Research World (NIAAA), 1998
• Trevisan LA, Boutros N, Petrakis IL, Krystal JH. Complications of alcohol withdrawal: pathophysiological insights, Alcohol Health and Research World (NIAAA), 1998
• Goodson CM, Clark BJ, Douglas IS. Predictors of severe alcohol withdrawal syndrome: a systematic review and meta-analysis, Alcoholism: Clinical and Experimental Research, 2014
• Kraemer KL, Mayo-Smith MF, Calkins DR. Impact of age on the severity, course, and complications of alcohol withdrawal, Archives of Internal Medicine, 1997
• Mayo-Smith MF et al. Management of alcohol withdrawal delirium: an evidence-based practice guideline, Archives of Internal Medicine, 2004